Siste nytt

Demokratilæring på Utøya

Et pilotprosjekt for demokratilæring for ungdomskoleelever finner sted på Utøya denne uken. Prosjektet har blitt utviklet og gjennomføres av Det Europeiske Wergelandssenteret og Utøya i samarbeid med Raftostiftelsen.

Prosjektets overordnete målsetting er å styrke ungdoms demokratiske holdninger, verdier og ferdigheter. Økt interkulturell og demokratisk kompetanse hos ungdom er et viktig bidrag i tidlig forebygging av anti-demokratiske holdninger og ekstremisme, og særlig relevant for en av samfunnets viktigste demokratibyggende institusjoner, nemlig skolen. Prosjektet setter ungdom i sentrum og tar dem på alvor som «påvirkere», aktører og rollemodeller.

Høsten 2016 vil prosjektet offisielt starte med deltagelse fra over 30 deltakende fra hele landet.

Prosjektet Demokratilæring på Utøya har fått økonomisk støtte fra Fritt ord og Utdanningsdirektoratet.

Cge9e6WUEAACY0R

Det Europeiske Wergelandssenteret (EWC) ble opprettet av Europarådet og Norge i 2008 for å fremme demokrati og menneskerettigheter gjennom utdanning i Europarådets 47 medlemsland. Senteret holder til i Oslo.

Skoler som ønsker å delta i prosjektet kan henvende seg til EWC for mer informasjon (post@theewc.org)

Jørgen W. Frydnes, 22. April 2016

Flere og flere bruker Utøya for sine kurs og konferanser

Det er nå flere og flere organisasjoner som velger å legge sine arrangement hit til Utøya. I samarbeid med Sundvolden Hotell kan vi tilby et helt unikt sted for kurs, møter og konferanser.  Våre moderne fasiliteter, lange innholdsrike historie og vakre natur, samt Sundvolden sin fantastiske mat, bidrar til en helt unik opplevelse.

IMG_2045

IMG_9689

IMG_9621

Jørgen W. Frydnes, 16. April 2016

Hegnhuset tar form

Hegnhuset er læringssenteret på Utøya. Senteret vil bidra til at Utøya kan skrive ny historie som en viktig arena for og symbol på kampen mot alle former for ekstremisme, hatideologier og hatytringer. Her skal nye generasjoner unge mennesker gjennom historier, kunnskapsformidling og praktisk utøvelse bli rustet til å stå opp for og fremme byggesteinene som er avgjørende i vårt samfunn.

Byggearbeidet har nå kommet langt på vei, med ferdigstilling planlagt i juli i år.

IMG_9745

Jørgen W. Frydnes,

NRK: – Utøya vil ta imot skoleelever

Til sommeren åpner læringssenteret på Utøya, der besøkende vil kunne få et tøft møte med terrorangrepet 22. juli i det gamle kafébygget. AUF-lederen mener det er viktig å forhindre at det skjer igjen.

NRK var på Utøya i januar for å følge arbeidet med å etablere læresenteret. Les hele saken deres her: http://www.nrk.no/buskerud/utoya-vil-ta-imot-skoleelever-1.12762749

cam 013-1

Jørgen W. Frydnes, 1. February 2016

Bilder fra vinteren

IMG_9274

IMG_9350

IMG_9405

IMG_9419

IMG_9382

IMG_9539

Jørgen W. Frydnes, 21. January 2016

Utøya i 2016

Utøya er sted for alvor, debatt, engasjement og refleksjon. Et sted hvor engasjementet for et bedre samfunn, både nasjonalt og internasjonalt, står i sentrum. Samtidig er Utøya et sted for ettertanke og læring.

Det som skjer på Utøya i løpet av året reflekterer selvsagt dette.

Arbeidet med Hegnhuset, læringssenteret på Utøya, er godt i gang og bygget er planlagt klart til sommeren. I samarbeid med profesjonelle undervisningsinstitusjoner vil Utøya utvikle og gjennomføre opplæringsaktiviteter for elever, lærere og andre aktører i skolen. Med etableringen av læringssenteret ønsker vi å invitere ungdom fra hele landet, uansett politisk tilhørighet, til Utøya for å selv bli utfordret og rustet til å stå opp for og fremme byggesteinene som er avgjørende i samfunnet vårt. Slik ønsker vi å gjøre Utøya til en viktig arena for demokrati, toleranse og ytringsfrihet.

I flotte omgivelser tilbyr vi moderne fasiliteter for profesjonelle kurs og konferanser for både mindre og større grupper. Flere organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og bedrifter har allerede booket Utøya for slike konferanser i løpet av året.

Utøya har inngått samarbeid med Sundvolden Hotell hvor vi i samarbeid kan tilby overnatting på Sundvolden og dagskonferanser på Utøya. Sundvolden serverer da sin fantastiske mat på arrangementet våre på Utøya. Sundvolden Hotel ligger få minutters kjøretur fra Utøya, idyllisk plassert med Krokskogen i ryggen og Tyrifjorden for sine føtter. Det er et av Norges mest tradisjonsrike hotell som vi også deler felles historie med, så vi er derfor svært glad for vårt tette samarbeid med Sundvolden Hotell.

I løpet av våren vil det også bli arrangert en tverrpolitisk ungdomskonferanse med fokus på hvordan bekjempe alle former for ekstremisme, hatvold og fascisme.

22. juli vil AUF og den nasjonale støttegruppen sammen arrangere en verdig markering av 5-årsdagen for terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya. Samtidig er det også viktig at det finnes rikelig med stille perioder der de som har behov for å være alene på øya med sitt eget savn, får anledning til nettopp dette. Derfor arrangerer vi åpne dager i sommerhalvåret, samt at berørte av 22. juli er hjertelig velkommen når som helst i løpet av hele året.

I 2015 var AUFs sommerleir tilbake på Utøya med rekordhøy deltakelse. Nå håper AUF at minst like mange tar turen når årets sommerleir går av stabelen fra 4. til 7. august.

11825644_10155835507635697_5691431712153488705_n (2)

Foto: Kristoffer Klunk

 

Jørgen W. Frydnes, 20. January 2016

Byggearbeidet med Hegnhuset er i gang

Utøya har en lang tradisjon som arena for opplæring i demokrati og internasjonal solidaritet. Samtidig bærer Utøya et sterkt vitnesbyrd om hvorfor ikke disse verdiene kan tas for gitt.

Hegnhuset vil bidra til at Utøya kan skrive ny historie som en viktig arena for og symbol på kampen mot alle former for ekstremisme, hatideologier og hatytringer. Her skal nye generasjoner unge mennesker gjennom historier, kunnskapsformidling og praktisk utøvelse bli rustet til å stå opp for og fremme byggesteinene som er avgjørende i vårt samfunn.

I dette nye bygget midt i hjertet av Utøya vil bevarte deler av kafébygget bli tatt vare på, samtidig som det bygges et nytt læringssenter for demokrati, ytringsfrihet og toleranse. Hegnhuset består av en ytre rad med hundrevis av søyler som symboliserer alle som opplevde 22. juli på Utøya. En indre rad bestående av 69 søyler bærer det nye taket.

Byggearbeidet med Hegnhuset er nå i gang. Ferdigstilling er planlagt sommeren 2016.

IMG_9065 (1)

IMG_9059

Hegnhuset

Jørgen W. Frydnes, 16. January 2016

Minnestedet på Utøya nominert til prestisjetung arkitektpris

Minnestedet på Utøya er nominert til World Architecture News Awards (WAN AWARDS) i kategorien Small Spaces 2015. WAN Awards er verdens største arkitekturvurdering. Vinneren blir kåret 8. mars.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad

 

Jørgen W. Frydnes, 11. January 2016

Konferanse: Politidirektoratet på Utøya

Politidirektoratet arrangerte onsdag 9. desember møte på Utøya for utenlandske politiliaisoner . Gruppen benyttet seg av vårt samarbeid med Sundvolden Hotell, hvor dagskonferansen var lagt til Utøya med mat servert av Sundvolden, samt middag og overnatting på hotellet. Takk for besøket!

IMG_8971

Jørgen W. Frydnes, 15. December 2015

Tverrfaglig konferanse på Utøya

Hva ble angrepet 22. juli? Hva var mothandlingen? Hva har 22. juli gjort med det norske samfunnet? Hvordan utvikler vi demokratiet videre? Temaene ble diskutert på en åpen konferanse på Litteraturhuset i Oslo, Utøya og 22. juli-senteret, 17 til 19. september.

Konferansen var tverrfaglig, med fire overordnede perspektiver på 22. juli: demokrati, ekstremisme, minne og ritualer. Blant spørsmålene som ble diskutert var: Kan improviserte minneritualer skape nye arenaer for utvikling av demokratisk kultur? Når blir ritualet nasjonalistisk eller ekskluderende? Hva slags anti-demokratisk kulturarv trakk Breivik på når han bygde opp sin dødelige ideologi? Trenger demokratiet at vi samles om et minimum av felles verdier, eller må vi lære oss å leve mer opplyst med forskjell og uenighet?

Internasjonale og norske forskere, fagfolk, politikere og forfattere deltok på konferansen som ble arrangert av Universitet i Oslo (Reassembling Democracy. Ritual as Cultural Resource (REDO)) og NTNU (July 22 and the Negotiation of Memory)

Jørgen W. Frydnes, 31. October 2015

Arbeiderpartiets landsstyremøte på Utøya

Arbeiderpartiet avholdt for første gang landsstyremøte på Utøya, den 22.–23. september.

Landsstyremøte Utøya

Jørgen W. Frydnes,

AUFs sommerleir tilbake på Utøya

6. til 9. august var AUFs sommerleir tilbake igjen på Utøya for første gang siden terrorangrepet i 2011. Sommerleiren viste igjen at Utøya er hjertet i AUF.

 

 

Jørgen W. Frydnes, 29. July 2015

Historien om en sommerfugl og byggingen av et minnested

Tekst av HAAKON R. RASMUSSEN, daglig leder for 3RW arkitekter

Våren 2014. En liten notis i arki­tektnytt annonserer en kommende arkitektkonkurranse om minnested på Utøya.

Få måneder senere går vi i land fra MS «Thorbjørn». AUF har innkalt til befaring for de ulike gruppene, deriblant oss, som er valgt ut til å tegne forslag til minnestedet. Folk er stille, vi lurer på om det er OK å ta bilder, vi føler at vi trer inn på hellig grunn, og er livredde for å trå feil.

Så å si hvert eneste sted på denne øyen har en historie, og gjerne et klengenavn som forteller om ting som har skjedd her. Stoltenberget, Bolsjevika, Nakenodden, Kjærlighetsstien. Innimellom alle de gode gamle historiene kommer de nye. Her ble ti stykker drept. Her gjemte seks seg, og overlevde. Vi besøker alle åstedene.

Inne i kafébygget er det ekstremt sterkt. Kulehull i veggene ved siden av bilder av barn og ungdommer. Ute i naturen er åstedene annerledes. Her er det ikke mye som vitner om det som skjedde den dagen. Små tegn fra tiden etterpå finnes. Et hjerte på stien, teddybjørner, lys, kort og blomster markerer stedene der ungdommene ble drept. Alle andre spor er visket bort, grodd igjen. En klisjé kanskje, men aldri har den vært mer passende: For en fantastisk egenskap naturen har til å lege sine sår.

IMG_0870

AUF har bestemt hvor minne­stedet skal ligge. Det er lagt til et sted som ikke var gjenstand for noen av hendelsene som skjedde 22. juli 2011, en lysning i skogen på nordsiden av øyen, høyt oppe over Kjærlighetsstien med utsikt mellom trærne ut mot Tyrifjorden. Plassen er vakker. Og rik. Ett sted er man tett omsluttet av høye trær, man hører hakkespett og konglene knaser under bena. Like bortenfor er det solfylt med engplanter i lysningen. Et annet sted åpner Tyrifjorden seg og man hører bølgene slå mot svabergene like nedenfor.

Det er som et Utøya i minia­tyr, med alle øyens særpreg komprimert på en liten plass. På en måte er minnestedet et tomrom, det er historieløst både i forhold til 22. juli 2011 og øyens øvrige historie. Samtidig er plassen alt annet enn tom. Den er proppfull av en av de fremste særpregene på Utøya, den vakre og mangfoldige naturen.

Christian Mong, som er økolog, var med på befaringen og bekrefter vårt førsteinntrykk: Det er en usedvanlig rik og mangfoldig natur på øyen. Mens vi arbeider oss gjennom et stort materiale om sorg, minnesteder og natur, dukker det opp noe som binder det hele sammen. Sommerfuglen Sørgekåpe.

Sørgekåpe er en stor sommer­fugl og den heter noe med sorg på alle språk; Sorgmantel på svensk, Mourning cloak på engelsk. Sommerfuglen er mørk og har lyse render på vingene. Den minner om tradisjonelle sørgeklær. Sørgekåpen finnes langs Tyrifjorden og på Utøya. Den klekkes på bjørk og osp, og når den bryter ut som voksen sommerfugl på våren, flyr den mot bestemte planter som den livnærer seg av, prestekrager, valmuer, syrin og markjordbær.

IMG_5847

Sammen med økologen begynner vi å undersøke sammenhengen mellom vertsplanter og fødeplanter for de ulike sommerfuglene som finnes i området. Etter hvert har vi et kart over Utøya med ulike planter, trær og busker som er vertsplanter for de ulike sommerfuglene under larvestadiet. Nå kan vi komponere en palett av helt spesifikke planter, blomster og urter vi vet disse sommerfuglene vil foretrekke som fødeplanter når de bryter ut av puppene sine på vårparten. Kretsløpet med sommerfuglene som vandrer fra de mange ulike stedene på øyen og til minnestedet, ble det som skulle utgjøre kjernen i prosjektet.

Vi kontaktet Dr. Joseph Chipperfield ved Universitetet i Bergen, som er ekspert på sommerfugler. Sammen med ham og økolog Christian Mong bearbeidet vi planene for den økologiske dimensjonen i prosjektet. På samme måte som vi ellers formgir med tre og stein, formet vi nå ideen til minnestedet med økologiske prosesser, solforhold, jordsmonn og planter.

4. juli sitter jeg i et møterom på Youngstorget. AUF har innkalt til arbeidsmøte med minne­stedsutvalget og alle de fire teamene som nå var i gang med å utarbeide forslag til sted.

To plasser til venstre for meg i møterommet sitter Kolbein Fridtun, som mistet sin datter Hanne Kristine på Utøya. Det er Kolbein som har funnet plassen der minnestedet skal ligge. Når han forteller om hvorfor han likte denne plassen, er det som å høre våre egne tanker. Kolbein sender rundt mobiltelefonen sin med et solnedgangsbilde og forklarer at datteren hans tok dette bildet på Utøya kort tid før hun ble drept. Han forteller at solnedgangen kan sees herfra.

Vi får beskjed om at en skisse må være klar på en måned. Samtlige lokallag skal vurdere den. Våre undersøkelser av selve plassen somAUF hadde plukket ut for minnestedet, avdekket at de kvalitetene stedet hadde var i ferd med å forsvinne. Plassen er i ferd med å forvandles fra en lysning i tett furuskog, til tett edelløvskog.

Vi tok utgangspunkt i dette og utarbeidet en rekke små tiltak som ville sikre at den høyreiste furuskogen ville videre­føres og lysningen ville forbli den gode plassen Kolbein hadde funnet. Gangstier av heller ville begrense oppslag av løvtrær, fjerning av gran og løvtrær i området rundt ville redusere spredningen av disse vekstene. Basert på sol- og skyggeanalyser i en digital 3D-modell la vi opp en plan for tynning av skogen som ville gi de nødvendige solforhold i lysningen slik at de plantene som sommerfuglene likte ville trives der.

Til alle tider har mennesker samlet seg i ring – rundt bålet, for sang og dans eller for etter­tanke. Spesielt i møte med naturen er sirkelen en sosial grunnform. Som med de tradisjonelle telt og lavvoer i mange ulike kulturer, beskytter man seg mot naturkreftene og farer fra dyr og fiender samtidig som man verner om ilden og samler seg rundt denne. Mens vi jobbet med modellen av minnestedet på Utøya, forsøkte vi å legge inn en sirkel i det bratte terrenget.

Ved å bruke sirkelen som grunnform, ville stedet bli tydelig, men samtidig åpent. Slik vi så det må et minnested kunne romme alles ulike tolkninger av sorgen, og ikke velge ut bare én eller noen få av den. Alle skal kunne komme til minnestedet med sine erfaringer og behov og finne plass til dem der.

Vi ville ha minst mulig elementer inn på plassen, og ved denne terrengtilpasningen ville vi kunne få alle de funksjonene vi trengte som en del av landskapet, og ikke som fremmedelementer. Det lave byggebudsjettet som hadde bekymret oss, virket nå overkommelig. Vi så for oss at arbeidsoppgavene i stor grad kunne utføres som dugnadsarbeid under ledelse av erfarne håndverkere. Kjøring med trillebår, legging av steinheller, planting av blomster, tynning av skog.

Lysning sett ovenifra

En av de mest utfordrende elementene ved minnestedet var presentasjonen av alle navnene på dem som var blitt drept. Det var et absolutt krav at det måtte kunne legges til flere navn i etter­tid.

Minnestedet ligger slik til at solens gang over himmelen kan følges gjennom dagen. Skyggene fra de høye furutrærne sveiper over lysningen og forandrer den fra time til time. Vi begynte å lage modeller der vi skar ut skrift i en plate og observerte hvordan solen i løpet av dagen forandret hvert tegn, lyste gjennom bokstav for bokstav, og hvordan man selv kunne forandre tegnene fra lyst til mørkt ved å bevege seg i forhold til utskjæringene. Man kunne se på utskjæringen og lese den som et meningsfylt tegn, som informasjon. Men man kunne også la øynene se gjennom den og se fjorden eller skogen bak.

Vi ønsket at presentasjonen av navnene skulle innordnes bevegelsen på stedet og den samlende sirkelformen i lysningen, og begynte å jobbe med en ny sirkel, med alle navnene skåret ut som et sentralt og organiserende element på plassen. Noe man kunne gå rundt og oppleve, ta del i og ikke bare se på.

Vi hadde til nå utarbeidet et konsept for plassen som var innordnet skogens prosesser, som ikke ville forsvinne, men som heller ikke ville bli forringet av skogens stadige forandringer. Tvert om. Når en kongle faller til jorden i skogen ser man det ikke. Men når den faller på en steinhelle, hører man det, man ser opp langs de høye trærne og får ta del i den lille biten av det kretsløpet man nettopp var vitne til.

Men navneringen var annerledes. Den kunne ikke tillates å bli rufsete i kantene og eldes, og ikke å bli oppfattet som forfallen eller dårlig vedlikeholdt. Den måtte være bestandig, evig­varende. Vi fikk laget en prøve på utskårne bokstaver i en tykk, rustfri stålplate, og det var akkurat slik vi så det for oss.

Vi ønsket at navne­ringen skulle være adskilt fra bakken, at den skulle forholde seg til kroppen når man går rundt den. At den nærmest skulle sveve inne i lysningen. Vi foreslo derfor å henge den ned fra de høye furutrærne som omkranset lysningen.

Nettopp disse trærne som var hovedrolleinnehavere på plassen, de som ga det sakrale særpreget i lysningen. De trærne som Kolbein hadde nevnt spesielt da han snakket om hva det var som hadde fanget ham da han oppdaget plassen. En enkel idé. Men den skulle vise seg å bli svært komplisert.

Minnestedet på Utøya

I august leverte vi vårt forslag til minnestedet. Minnestedsutvalget hadde nå reist rundt i Norge og vist frem forslagene til etterlatte og lokallag. De fleste tilbakemeldingene var veldig positive.

Det virket som om et konsept så basert på naturen traff hos dem det gjaldt. Det var også en rekke spørsmål: Kommer plantene i lysningen til å kreve mye vedlikehold og stell? Kommer dette med sommerfuglene faktisk til å fungere? Kommer plantene til å tiltrekke seg andre insekter og dyr og ikke bare sommerfugler? Og ringen som henger fra trærne. Går det egentlig an? Vil det være trygt? Vil det skade de flotte trærne som er så viktige for plassen?

Vi kontaktet en rekke ulike aktører som lever av å henge ting i trær, vi utredet konseptet med sommerfuglene enda mer sammen med våre rådgivere. Vi kalkulerte de ulike arbeids­operasjonene som måtte gjøres. La opp til et løp med mye dugnadsarbeid og laget kuttlister for å kunne tilpasse omfanget av de ulike elementene. Da vi leverte vårt ferdige utkast en drøy måned senere, følte vi oss trygge på at vi hadde et robust prosjekt.

Tidlig desember, en fredag på slutten av dagen, ringer Mari­anne Heier, som er leder av minnestedsutvalget, og sier de har valgt å gå videre med vårt utkast. Jeg husker ikke hva jeg svarte. Men jeg husker at jeg ble sittende på stillerommet lenge etterpå. Hva skal vi gjøre nå? Skal vi juble? Skal vi feire? Alvoret i oppdraget gjorde alle de vanlige reaksjonene veldig uvante.

Etter at avgjørelsen ble kunngjort offentlig, begynner journalister å ringe. Praten handler stort sett om én ting: Kan vi få et bilde av hvordan det vil se ut? «Jeg kan sende deg en fin rapport», sier jeg, «som forteller alt om de naturprosessene vi har basert oss på og om sommerfuglene og bakgrunnen for hvorfor vi har laget dette prosjektet på den måten vi har». «Nei, takk, vi trenger bare det bildet, og så må du stave navnet deres en gang til».

Ingen var interessert i det vi hadde lagt mest arbeid ned i. Prosessen, hvordan vi så for oss dette gjennomført, på dugnad, hvordan stedet ville bli en del av Utøya med sin egen økologi, sine egne kretsløp. Levende. Ikke et monument, men noe som begynner den dagen det første spadetaket tas. Som forandrer seg gjennom årstidene, gjennom årene som kommer. Det var ingen som ville skrive om dette. «Vi er ikke ute etter noen avhandling, Rasmussen, hvis du kan sende oss det bildet innen kl. 16 er det bra».

Vi er klar over at å henge en ett tonns stålring fra furutrærne på Utøya ville bli det vanskeligste punktet i prosjektet. Jo flere vi snakker med om dette, jo mer usikre blir vi.

I februar kontakter vi arbo­rist Glen Read, som har 50 års erfaring med trær. Han har hatt ansvaret for å henge opp stålskulpturen «The Couple» fra furutrærne i Ekeberg­parken. I mars er Glen på befaring på Utøya for å vurdere trærne i lysningen. Tilbakemeldingen er gledelig. Trærne er sunne og friske og vil egne seg til å henge ringen fra. Men han spør hva vi har tenkt å gjøre på bakken på plassen. Trærne som skal bære ringen har røtter som dekker hele området, og dersom disse skades, vil trærne dø. Hvor mye kan vi gjøre?

Så lite som mulig. Ingen maskiner inn på området, marktrykket kan ødelegge røttene. Ingen graving der det er røtter på mer enn to cm i diameter. Ingen vanlig påfylling med sjikt adskilt med duk, det begrenser oksygenopptaket til røttene. Vi legger hodene i bløt. Vi hadde jo vitterlig et robust prosjekt.

I april reiser vi ut igjen med Glen og Christian, økologen, og går gjennom alt vi kan og ikke kan gjøre. Små spader stikkes i jorden, sonder føres ned for å sjekke avstander til røttene. Det hele avhenger av hvor langt det er til fjell i bakkant av lysningen, der vi ønsker å senke terrenget, og hvordan røttene går i dette området. Vi vil ikke få vite dette før vi begynner å grave.

Med i gjennomførings­organisasjonen vår har vi også NODE rådgivende ingeniører, som skal ha ansvaret for all konstruksjonsteknikk knyttet til det å montere navneringen i trærne. Glen forteller hvordan trærne reagerer på belastninger av denne typen. Hvis vi gjør det feil, vil trærne dø. Ingeniørene må ha et opplegg som garanterer at ringen er stabil, hengende fra trær som vaier i vinden, men Glen stiller strenge krav til hvordan vi kan få dette til.

Det er fortsatt spørsmålet om bakken, om hvor disse røttene lå. Anleggsgartnermester Finn Andersen kobles på. Han har en utrolig liten gravemaskin, som ikke har større marktrykk enn menneskeføtter, som vi kan bruke til å begynne grave­arbeidene.

Jeg står ved skuffen, og jobber med hendene for å sjekke om det er røtter eller småstein etter hvert som vi graver. Når dagen er slutt, har vi kommet oss 45 cm ned i bakken langs lysningens øvre del. Akkurat så langt vi må for å skape sittekanten vi skal ha der, og for å jevne ut terrenget slik at vi kan sikre tilkomst og tilgjengelighet med rullestol. Det er ingen røtter fra de store furutrærne i sjiktene vi graver oss gjennom, de ligger dypere. Vi skal klare dette nå.

Øystein Kjerpeseth, håndverkeren som er med på nesten alle prosjektene våre, har jobbet parallelt med Finn og lagt et gulv sentralt på minnestedet som er laget av trestubber. Som en naturparkett former stubbegulvet en sirkel på bakken nøyaktig der navneringen vil henge ned fra trærne. Et fotavtrykk. Det er klart for dugnad.

IMG_7175

På minnestedet møter vi et kobbel med pressefolk. Og hovedpersonene. En stor gruppe etterlatte har reist til Utøya for å være med å bygge. Vi hilser på dem og navnene er kjent.

Vi har sittet i timer og justert skriftstørrelser og plassering av navnene til barna deres på skjermen. Nå står de her, i arbeidsklær. I to dager jobber dugnadsgjengen og legger skiferheller, rydder skog og flytter skogbunn fra de omliggende delene av skogen og inn på minnestedet for å revegetere områdene som er justert. Vi jobber, spiser, prater og ler. Hva er de laget av, disse menneskene? Historier blir fortalt, det alvorlige bakteppet løfter seg og kommer tilbake hele tiden. Men først og fremst har vi det utrolig fint sammen disse dagene.

IMG_7260

Nå mangler bare navne­ringen. Vi har jobbet med denne helt siden februar, da vi fikk oversendt listene med navnene på alle dem som ble drept 22. juli 2011 på Utøya, og det møysommelige arbeidet med å fordele alle navnene på de platene begynte. Noen navn er lange, noen er korte. Vi ville sette sammen navnene slik at de naturlig løp rundt hele ringen. Å behandle tegnene på skjermen som grafiske elementer, og så plutselig dvele ved at det er navnet på en 16 år gammel jente, eller en 14 år gammel gutt, som ikke lever lengre.

IMG_7465

I midten av juli har jeg begynt ferien min. Men jeg står på kaien på Utstranda og venter på MS «Thorbjørn». Hele kaien er dekket av planter i kasser, potter og poser. Økolog Christian Mong og hans kollega skal lede dugnadsarbeidet med å plante ut alle de spesielt utvalgte plantene som er favoriserte næringsplanter for sommerfuglene som holder til på Utøya.

Vi treffer Utøya-veteranene som var med på forrige dugnad med steinleggingen. De tar imot oss med smil og klemmer. Den første gangen jeg gikk i land på Utøya var det grusomt. I dag, ett år senere, er det så godt å komme hit.

Når vi drar fra øyen denne dagen er alt ferdig. En uke før åpningen. Jeg blir sittende lenge oppe denne kvelden også.

I dag ser jeg frem til å reise ut til Utøya igjen. For å hedre dem som mistet livet for fire år siden. For å vise at de aldri vil bli glemt. For å møte alle de fantastiske menneskene jeg er blitt kjent med gjennom dette arbeidet. Og for å se en sommerfugl på minnestedet.

IMG_8056

 

Jørgen W. Frydnes, 27. July 2015

VG om minnestedet på Utøya

“I skyggen av bråket rundt statens minnested på Sørbråten har AUF jobbet grundig og i det stille for å skape sitt eget minnested på Utøya. Det er blitt veldig bra.”

Les VG sin anmeldelse av minnestedet: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/her-er-minnestedet-paa-utoeya/a/23488672/

 

IMG_8049

Jørgen W. Frydnes, 19. July 2015

Aftenposten om minnestedet

Kjetil Røed i Aftenposten skriver om minnestedet på Utøya:

“Et minnesmerke for en traumatisk begivenhet skal ikke regissere de besøkendes tanker og følelser, men legge til rette for at de enkelte kan forme sine egne fortellinger om det som skjedde. 3RW arkitekters minnesmerke har klart dette.

Med Lysningen har vi fått et minnested som forener fortid og fremtid, fordi minnet om sorgen får like mye plass som fortellingen om hvor man går videre.”

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/kultur/Sorg-mellom-fortid-og-fremtid-8090499.html

Jørgen W. Frydnes,

Navneringen på plass

Navneringen på minnestedet er nå på plass. Den 800 kilo tunge ringen henger fra tre punkter i de høye furutrærne. Det er utrolig vakkert og utrolig sterkt. I de neste to ukene vil blomster bli plantet og skogen rundt ryddet ytterligere. Minnestedet innvies på årsmarkeringen 22. juli.

IMG_8056

IMG_8059

Jørgen W. Frydnes, 7. July 2015

Åpen dag onsdag 8. juli

Båttransport til Utøya vil ha avgang klokken 10.00, 12.00 og 14.00, med avgang tilbake fra Utøya et kvarter tidligere. Siste båt fra øya går klokken 16.00. Båttransporten er selvsagt gratis. For at vi skal kunne tilrettelegge transport og logistikk best mulig, er det ønskelig å vite hvor mange som vil komme de ulike dagene. Vennligst trykk her for å melde din ankomst.

Velkommen!

Jørgen W. Frydnes, 3. July 2015

Minnemarkering 22. juli 2015

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene og AUF arrangerer minnemarkeringer i Regjeringskvartalet og på Utøya i forbindelse med 22. juli. Utøya vil være åpen 21. og 22. juli, og alle som er berørt av 22. juli-terroren, er velkommen.

Besøkende vil kunne ferdes på Utøya slik de selv har behov for, i følgende tidsrom:

Tirsdag 21. juli: kl. 10.00−18.00
Onsdag 22. juli: kl. 10.00−19.30

I Regjeringskvartalet får vi på årsdagen en minnemarkering etterfulgt av den offisielle åpningen av det nye 22. juli-senteret. Deretter følger en håpsmesse i Oslo domkirke. Berørte får en forhåndsvisning i 22. juli-senteret, og invitasjon er sendt til støttegruppens medlemmer.

Minnemarkeringen på Utøya 22. juli

Kl. 15.00 – 15.50
Innvielse av de berørtes eget minnested med en stille markering. Ledelsen i AUF og støttegruppen innleder markeringen kl. 15.00 ved å legge ned blomster, og alle som er på Utøya, inviteres til å komme innom minnestedet i løpet av innvielsen av minnestedet.

Kl. 16.00
Minnemarkering i bakken:

Kl. 16.45
Kransnedleggelse på kaia:

Båttransport:

MS Tyra vil gå i skytteltrafikk mellom Thorbjørn-brygga og Utøya. Merk at det er minnemarkering på Utøya kl. 16.00–17.00 onsdag 22. juli. Den siste båten til øya før markeringen går kl. 15.45. Den første båten tilbake etter markeringen går cirka kl. 17.00. Vi ber om forståelse for at det kan bli noe ventetid. Husk varme klær og regntøy ved dårlig vær!

Parkering:

All parkering skjer ved Sundvolden hotell, og det går skyttelbusser derfra til båten, og tilbake igjen. Den første skyttelbussen går kl. 09.30 begge dagene. Det vil kun være mulig å kjøre ned til brygga ved Utøya og parkere der for de med spesielt behov for dette. Vi ber de dette gjelder å ta kontakt i forkant med daglig leder for Utøya, Jørgen W. Frydnes (jorgen@utoya.no).

Bevertning:

Det vil være mulig å få kjøpt kaffe, te, mineralvann og baguetter/toast på Utøya.

Jørgen W. Frydnes,

NRK: Pårørende med på dugnad på Utøya

NRK besøkte dugnaden for minnestedet på Utøya lørdag 6. juni. Her kan du lese deres reportasje, Dugnadsånden råder på Utøya, og her kan du se reportasjen i Dagsrevyen.

IMG_7243

Jørgen W. Frydnes, 7. June 2015

Dugnad for minnestedet

Lørdag 6. juni var det dugnad for minnestedet på Utøya. En god blanding av etterlatte, AUFere, Utøya-veteraner, store og små jobbet sammen med å legge skifer og opparbeide ny sti. Etter mange trillebårlass, mye bæring og steinlegging, har vi nå kommet et stort steg videre med å gjøre minnestedet ferdig til 22. juli i år. Det har vært en flott dag hvor mange ble direkte involvert i byggingen og hvor vi har blitt godt kjent med hverandre i løpet av en fin dugnadsdag.

Minnestedet består av en stor, samlende sirkel i en lysning i skogen på en høyde på nordsiden av Utøya. Etableringen av denne lysningen, med skiferheller, sirkel, planter og jord, er planlagt med særlig hensyn til arbeidsoperasjoner som er manuelle og som ikke krever utstrakt bruk av maskiner. Arbeidet kan derfor tilrettelegges for utførelse med stor grad av dugnadsarbeid.

IMG_7213

IMG_7236


IMG_7260

 

 

Jørgen W. Frydnes, 6. June 2015

Sitteunderlag til Utøya

Etter 22. juli inviterte Oslo Fylkeshusflidslag alle medlemmer av Norges Huslidslag til å gi en håndlaget gave til Utøya. De ville gi hundre sitteunderlag- til kvelder foran bålet, til foredrag, diskusjoner og samlinger. AUF er utrolig takknemlige for bidraget fra Husflidens medlemmer. Den brede folkelige støtten til gjenreisingsarbeidet varmer og rører oss. Hundrevis av ungdommer gleder seg nå til å ta sitteunderlagene i bruk på sommerleiren på Utøya i sommer!

Se bilder av alle sitteunderlagene her:

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10152901858778663.1073741851.19918483662&type=1

 

11392850_10152901864353663_3345001745259320474_n

 

10429826_10152901859273663_7973051996392529541_n

11390318_10152901859733663_5394884932810958255_n

Jørgen W. Frydnes, 3. June 2015

Torget tar form

For å tilrettelegge for fortsatt ungdommelig aktivitet og demokratisk debatt på Utøya bygger vi et nytt bygg med kjøkken, spisesal og møterom. Torget har ikke et særlig mye større fotavtrykk enn dagens kafébygning, men vil ha omtrent 240 sitteplasser i storsalen. Byggearbeidet er godt i gang og byggene har nå tatt form. De nye byggene er kledd i tre på både vegg og tak. De passer godt inn på Utøya og glir flott inn i naturen rundt.

Fil 28.05.15, 10.27.34

Fil 28.05.15, 10.28.20

IMG_7204

IMG_7292

IMG_7197

 

 

Jørgen W. Frydnes, 28. May 2015

Dugnad lørdag 6. juni

Dugnadsarbeid er en helt sentral del av Utøyas historie og identitet. Helt siden Oslo og Akershus faglige samorganisasjon gav Utøya til AUF i 1950, har lokallag, AUFere og Utøya-venner drevet dugnad for øya på jevnlig basis. Et godt eksempel er fotballbanen – Hole kommunes første idrettsanlegg – som ble bygget på dugnad i samarbeid mellom Sundvollen idrettslag og AUF tidlig på 1960-tallet. Den senere tid har frivillige lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å ta vare på øya vår, hvor blant annet et nytt gjerde på kjærlighetsstien er på plass, Skolestua er pusset opp og Hovedhuset renovert utvendig.

Neste dugnad er lørdag 6. juni. Meld deg på ved å sende en e-post til jorgen@utoya.no.

Oppmøte på kaien 10.00. Siste båt tilbake 16.00, men det vil være mulig å dra tidligere ved behov. Lunsj serveres. Busstider til Utøya finnes på www.nettbuss.no.

bilde (5)

IMG_8120

Jørgen W. Frydnes,

Brev fra Peab-skolen som bidrar på Utøya i april

Peab er hovedansvarlig for prosjektledelse av gjenreisningsarbeidet på Utøya, noe de har gitt som gave. Som en del av samarbeidet bidrar også elever Peab-skolene fra Gøteborg, Ängelholm, Malmø og Stockholm i arbeidet. I april i år er de totalt tre uker på Utøya hvor de bor, jobber og blir kjent med øyen. Her er et brev elevene fra Malmø skrev etter deres opphold 13. til 17. april:

Nu ekar hammarslagen från Peabskolans elever åter över Tyrifjorden. Att Peabskolans elever får möjlighet att göra en annorlunda APL-vecka är en fortsättning på det projekt som startade hösten 2013 då elever från Peabskolan i Ängelholm under fyra veckor gjorde sin APL på ön och framför allt arbetade med att rusta upp Skolestua. Utöya har en lång och spännande historia som har präglats av frivilligarbete och nu fortsätter vi att arbeta i den goda andan.

Det är full aktivitet på ön just nu med fokus på att i sommar kunna anordna det första sommarlägret sedan attentatet 2011. Jämte oss arbetar den norska byggfirman Höyt & Lavt med bygget av Utöyas nya huvudbyggnad. Det är en imponerande byggnad och det känns redan nu att det på nytt kommer att ske stora saker här och att traditionen att hålla politiska diskussioner, konserter och sammankomster av olika slag kommer att fortsätta.

Skjermbilde 2015-04-27 kl. 21.36.47

Vår första dag på ön kom Jörgen från AUF och tog med oss på en rundvandring och berättade både om öns historia, om attentaten 22 juli 2011 och om framtidsplanerna för ön.

Det var en stark upplevelse för oss alla att själva vandra runt ön och se de platser vi tidigare bara sett på film och läst om. Att komma in i kafébyggnaden där 13 personer blev skjutna och det fortfarande finns kulhål i väggarna och ligger rosor och hälsningar från de omkomnas familjer är tungt.

Vi upplever alla att det ger en extra motivation att vara här och på riktigt få vara med och bygga upp det som en person har förstört.

Som personal är det en underbar upplevelse att få göra en resa som denna tillsammans med eleverna. Det är lika fint att ligga kvar i sängen och höra hur de som är ansvariga för frukosten dukar fram som att sen komma upp och mötas av en elev som varit ute och för första gången hört en hackspett och är lycklig över detta. Varje kväll har vi samlats och skrivit loggbok och diskuterat både tankar och känslor och frågor av mer praktisk karaktär som har dykt upp under dagen.

Skjermbilde 2015-04-27 kl. 21.34.49

Eftersom eleverna i årskurs två och tre gör sina praktikveckor ute på byggarbetsplatser har vi inte sett dem särskilt mycket i byggsammanhang sedan de gick i årskurs ett. Det är tydligt att de har utvecklats enormt mycket sedan dess. Nu är de i princip självgående och när någon av dem har mer kunskap en någon annan i något moment så visar dem och lär av varandra.

Skjermbilde 2015-04-27 kl. 21.34.38

Något som känns väldigt bra är att byggprojekten vi har genomfört har varit perfekta i omfattning så vi har fått göra allt från början till slut under våra tre arbetsdagar på ön. Vi har rest en vägg och satt in en dörr till en liten toalett i Skolestua så att det nu finns ett alternativ till utedasset. Runt byggnaden som kallas Sanitetsbyggnaden, ett hus med toaletter och duschar och sovhytter som ligger i anslutning till tältplatsen, har vi byggt ett nytt trädäck.

Ritningen till projektet finns bara i vaktmästare Jons huvud och stundtals har vi fått klura lite för att hitta bra lösningar då det saknas räta vinklar och jämt underlag men det är roligt med utmaningar och vi är väldigt nöjda med resultatet.

Veckan på Utöya blir ett minne för livet och när vi lämnar ön och slingrar oss fram längs bergsvägen ovanför fjorden fylls vår minibuss av tacksamhet.

Det är en härlig känsla att just vi har fått vara här och med vår yrkeskunskap fått bidra till att göra skillnad och bekämpa ondskan.

”Krig er förakt för liv. Fred är å skape” Til ungdommen Nordahl Grieg

Många hälsningar från Hanna Gadd, Mikael Larsson och eleverna Emil Persson, Emil Nilsson, Calle Brantfelt, David Kronqvist, Henrik Steffenburg och Jesper Knuthsen

Jørgen W. Frydnes, 27. April 2015

Vil du eller din virksomhet bidra?

Mange tusen enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter har bidratt til at Utøya igjen kan bli en viktig arena for ungdom og et symbol i kampen mot ekstremisme. Fagbevegelsen har naturligvis vært en viktig støttespiller, men vi har også mottatt betydelig støtte fra blant annet Petter Stordalen, Christian Ringnes, Louis Vuitton, Ringssakerrussen, Norsk Kulturminnefond, samt flere hundre barn og unge landet rundt.

Engasjementet for å bidra er fremdeles stort og blant bidragene finner vi både store og små initiativ: Peab bidrar med byggledelse, titalls medlemmer fra Norges Husflidslag har strikket sitteunderlag, møbelprodusenten Vestre leverer nye benker og utendørsmøbler, Aspelinn Ramm har donert peisen til peisestuen, Leca Weber Borge bidrar med Leca-steiner, byggherre Tveit og Torgersen fra Fredrikstad har restaurert Hovedhuset, KLP gir utendørs bordtennisbord, titalls frivillige bidrar stadig på dugnad. Samt mange, mange flere.

Nå håper vi enda flere ønsker å bidra i dette viktige arbeidet! Sammen kan vi sørge for at Utøya på nytt blir et sted der nye generasjoner unge mennesker gjennom historier, kunnskapsformidling og praktisk utøvelse skal bli rustet til å stå opp for og fremme byggesteinene som er avgjørende i vårt samfunn.

Dersom du eller din virksomhet ønsker å bidra i arbeidet, vennligst ta kontakt med daglig leder for Utøya, Jørgen W. Frydnes – jorgen@utoya.no eller 953 00 919.

Vi ønsker å understreke at ingen bidrag blir benyttet til partipolitisk arbeid. Gaver vil utelukkende anvendes til å realisere nye Utøya slik det er beskrevet på disse nettsidene.

Tusen takk!

IMG_6196

Jørgen W. Frydnes, 24. April 2015

Arbeiderpartiet og LO bidrar til Hegnhuset

– Sentralstyret har fulgt AUFs arbeid, initiativ og idé for gjenoppbyggingen av Utøya. Vi er enige om at når det gjelder nettopp Hegnhuset, da vil vi stille opp, partiet skal gi sin støtte som en del av et spleiselag, sier Jonas Gahr Støre. Hegnhuset på Utøya vil bli et minne- og læresenteret bestående av flere hundre utvendige søyler som symboliserer alle dem som opplevde terroren. – Disse søylene skal hegne om, beskytte, historiene og minnene. 69 av søylene strekker seg helt opp og bærer taket. En sterk symbolikk, sier Støre.

I Hegnhuset vil kafebyggets lillesal, deler av storsalen, toalettområdet og deler av korridoren bli bevart. I forlengelse av de bevarte delene og vendt mot teltplassen åpner vi opp et nytt rom for læring. Et rom hvor unge mennesker gjennom aktiviteter og kunnskap skal få innblikk i demokrati, ytringsfrihet, toleranse; verdier som binder oss sammen på tvers av politiske skillelinjer.

– Gerd arbeider for at LO stiller opp og mobiliserer 5 millioner kroner. Arbeiderpartiet gir her vårt løfte om vårt bidrag på 5 millioner kroner, lover Støre.

Les hele saken her på Arbeiderpartiets nettsider.

Mani-Hussaini-Gerd-Kristiansen-og-Jonas-Gahr-Stoere_schedule_banner

Jørgen W. Frydnes,

Dugnad for minnestedet

Prosessen for å komme frem til utformingen av minnestedet på Utøya har vært svært åpen og inkluderende. I tillegg til mange tilbakemeldinger og innspill på selve utformingen, har det også kommet ønsker fra flere berørte om å få delta i selve arbeidet med oppføringen av minnestedet. Dette setter vi svært stor pris på og vil selvsagt legge til rette for.

Minnestedet består av en stor, samlende sirkel i en lysning i skogen på en høyde på nordsiden av Utøya. Etableringen av denne lysningen, med skiferheller, sirkel, planter og jord, er planlagt med særlig hensyn til arbeidsoperasjoner som er manuelle og som ikke krever utstrakt bruk av maskiner. Arbeidet kan derfor tilrettelegges for utførelse med stor grad av dugnadsarbeid.

– Dette gir mulighet for å inkludere mange i byggingen, gi felles ansvar for stedet, og bli kjent med hverandre gjennom prosessen. For egen del vil dette være en viktig dimensjon av sorgbearbeidingen min, og jeg tror det vil kunne være en veldig viktig og fin prosess for oss etterlatte, sier Kolbein Fridtun.

Tidspunkt for dugnadene er lørdag og søndag 6. og 7. juni, samt helgen etter 13. og 14. juni. Hvis du ønsker å delta, er det fint om du sender en epost om dette til daglig leder for Utøya, Jørgen W. Frydnes, på jorgen@utoya.no.

– Flere har allerede tatt kontakt for å kunne bidra. Dette vil bli et vakkert sted for å minnes, og å få lov å bidra i det konkrete dugnadsarbeidet blir veldig flott, avslutter Kolbein.

2015-03-11 15.49.47

Jørgen W. Frydnes, 26. March 2015

Utøya i 2015

Utøya skal være et sted for å minnes, for å lære og for demokratisk debatt. Det som skjer på Utøya i løpet av året reflekterer selvsagt dette.

Nasjonal støttegruppe og AUF arrangerer minnemarkeringer i Regjeringskvartalet og på Utøya i forbindelse med 22. juli 2015. Utøya vil være åpen i to dager. Under fireårsmarkeringen 22. juli vil minnestedet på Utøya innvies.

7. til 9. august arrangeres AUFs første sommerleir tilbake på Utøya siden 2011. Årets sommerleir vil naturligvis være helt spesiell. Den kommer til å være kortere enn vanlig. AUF vil fokusere om våre felles verdier som vi samles om og som Utøya representerer.

Senere på høsten vil det arrangeres en tverrpolitisk ungdomskonferanse på Utøya med fokus på hvordan bekjempe alle former for ekstremisme, hatvold og fascisme. AUF vil ta initiativ ovenfor alle de politiske ungdomspartiene for å sammen diskutere og stå opp for demokrati, ytringsfrihet, toleranse og mangfold.

Samtidig er det også viktig at det finnes rikelig med stille perioder der de som har behov for å være alene på øya med sitt eget savn, får anledning til nettopp dette. Derfor arrangerer vi åpne dager hver eneste måned i hele sommerhalvåret. I tillegg er berørte hjertelig velkommen når som helst i løpet av hele året.

 

2015-03-04 11.09.10

Jørgen W. Frydnes, 25. February 2015

Torget tar form

For å tilrettelegge for ungdommelig aktivitet og demokratisk debatt på Utøya ønsker vi et nytt bygg med kjøkken, spisesal og møterom. Torget har ikke et særlig mye større fotavtrykk enn dagens kafébygning, men vil ha omtrent 240 sitteplasser i storsalen. Byggearbeidet er godt i gang og byggene har nå tatt form. De nye byggene er kledd i tre på både vegg og tak. De passer godt inn på Utøya og glir flott inn i naturen rundt.

IMG_5579

Jørgen W. Frydnes, 23. February 2015

Minnestedet under arbeid

Konkurransen om utformingen av minnestedet på Utøya ble avgjort 28. november 2014. I tett dialog med arkitektene fra 3RW finjusteres forslaget nå basert på innspill som har kommet inn underveis i prosessen. Samtidig foregår detaljplanlegging på stedet på Utøya hvor minnestedet skal ligge.

Minnestedet består av en stor, samlende sirkel på en høyde på nordsiden av Utøya. Terrenget senkes lett langs sirkelen slik at det skapes en sittekant som vender innover. På motsatt side heves terrenget slik at man får en kant der man kan sitte og se utover Tyrifjorden. Med målebånd og stødig hånd jobber nå Haakon, Sixten og Øystein fra 3RW med å finjustere plasseringen av sirkelen. Inne i lysningen, langs sirkelen og på stien til minnestedet skal det legges skiferheller. Her merkes det nå av helt konkret hvor hellene skal ligge og hvordan sittekanten skal utformes. Inne i lysningen anlegges det jord og på vårparten vil det beplantes med utvalgte planter som tiltrekker seg sommerfugler. Fra de høye furutrærne rundt lysningen vil det henge en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Her bruker vi nå god tid på å nøye velge ut hvilke trær som skal brukes for oppheng av navneringen, og hvilke trær som skal felles for å utnytte lysforholdende og utsikten best mulig.

Underveis i arbeidet på minnestedet denne uken ble AUF-leder Mani Hussaini forklart hvordan nøyaktig landskapsbearbeidelsen skal gjennomføres. For AUF er etableringen av minnestedet veldig viktig. Utformingen, som er resultatet av en bred og inkluderende prosess, vil spille en sentral rolle for nye generasjoner med ungdom som kommer til Utøya i årene som kommer. Som et sted man kan gå til for tilhørighet og ettertanke, som et sted som sikrer at vi aldri glemmer.

IMG_7247 IMG_7248

Jørgen W. Frydnes, 20. February 2015

Torget: vegger og tak

Bærekonstruksjonene for det nye kjøkkenet, møterommene og spisesalen er nå på plass. Arbeidet med montering av vegger og tak er i gang og vil fortsette i ukene som kommer.

IMG_7072 IMG_7211 IMG_7097 IMG_7129

Jørgen W. Frydnes, 12. February 2015

Tunet ved Skolestua

LO-hyttene er nå flyttet til området ved Skolestua og danner nå et flott lite tun på sørsiden av Utøya.

IMG_7181   IMG_7182

Jørgen W. Frydnes, 4. February 2015

Hegnhuset – minne- og læresenteret på Utøya

Hegnhuset er minne- og læresenteret på Utøya. Et bygg som skal bestå av flere hundre utvendige søyler som symboliserer alle som opplevde terroren. Disse søylene vil hegne om og beskytte historiene og minnene om våre venner og kjære. 69 av søylene strekker seg helt opp og bærer taket.

I hegnhuset vil deler av kafebygget – lillesalen, deler av storsalen, toalettområdet og deler av korridoren – bli bevart. Under de bevarte delene og vendt mot teltplassen åpnes det opp for et nytt rom for læring. I dette minne- og læresenteret vil det legges til rette for at nye ungdomsgenerasjoner gjennom å minnes, og gjennom historie og kunnskap, skal kunne stake ut kursen videre, for seg selv og for oss som samfunn. Her vil de lære at kampen mot rasisme og intoleranse kan ha en grusom høy pris. De vil også lære at vi ikke kan ta frihetene i vårt samfunn for gitt – at demokrati og folkestyre er en skjør plante og at dersom vårt system skal overleve så må nye generasjoner få øvelse i praktisk demokrati, i politisk debatt og i det å lære å leve sammen i all vår forskjellighet og all vår uenighet.

Arbeidet med hegnhuset består av flere faser. Samtidig som det nå jobbes mot finansiering og langsiktig drift, arbeides det med utvikling av innhold og utstilling. I dette arbeidet samarbeider vi tett med noen av verdens fremste eksperter på forvaltning av minne og læring. I tillegg til rådgivergruppen for historie og læring på Utøya, bidrar blant annet Cliff Chanin (Director of Education and Public Programs at the 911 Memorial Musem) med sin unike kompetanse og erfaring.

Byggearbeidet vil også ha flere etapper. Første fase blir å ta bort kafebyggets nåværende spiserom og å tilrettelegge for søylene til hegnhuset. Dette arbeidet finner sted i januar og februar. Hoveddelen av byggearbeidet vil ta fatt til høsten og fortsette frem til ønsket ferdigstilling sommeren 2016.

Parallelt fortsetter samarbeidet med støttegruppen, etterlatte og overlevende. Dette samarbeidet er helt avgjørende for arbeidet. I hegnhuset skal historiene fra det som skjedde under terrorangrepet på Utøya fredag 22. juli 2011 fortelles. I bygget vil vi også hegne om minnene om de 69 som aldri kom hjem i live. Gjennom bilder, navn og historier vil hver enkelt bli husket og hedret av alle som kommer hit. Derfor er det tette samarbeidet med direkte berørte av hendelsene 22. juli så viktig. Vi setter stor pris på den åpne og ærlige dialogen vi har. Et slikt godt samarbeid er nøkkelen i arbeidet med å skape et balansert, verdig og viktig sted.

Hegnhuset - et sted for å lære og et sted for å minnes

Jørgen W. Frydnes, 26. January 2015

In English: 3RW Architects wins the competition to design the memorial on Utøya

3RW together with ecologist Christian E. Mong, researcher Joseph Chipperfield, and Fabian Schnuer Gohde (illustrations), have won the competition to propose memorial on Utøya. The memorial is to be finalized on July 22nd 2015 – commemorating the tragic events that took place on July 22nd 2011. Survivor of the attack, and member of the memorial committee, Vegard Grøslie Wennesland, comments the proposal saying “the idea is both sophisticated and unpretentious. No matter what social, cultural or religious affiliation, you can feel welcome here. It will be a beautiful place for remembrance”.

Click here to read more about the memorial and the thoughts behind it.

Lysning sett ovenifra

Jørgen W. Frydnes, 13. January 2015

Torget: bærekonstruksjoner

Grunnmur og gulv for det nye kjøkkenet, møterommene og spisesalen er ferdig støpt og oppføring av bærekonstruksjoner er nå i gang. Neste fase er arbeid med vegger og tak.
image IMG_7037 IMG_7073IMG_7024

Jørgen W. Frydnes,

Torget: støp av grunnmur og gulv

For å tilrettelegge for fortsatt aktivitet og demokratisk debatt på Utøya ønsker vi et nytt bygg med kjøkken, spisesal og møterom. Disse rommene har ikke et særlig mye større fotavtrykk enn dagens kafébygning og er plassert i området nord på toppen av øya.

Grunnmur og gulv for de nye rommene er nå ferdig støpt. Neste fase er oppføring av bærekonstruksjon og vegger.

IMG_6964 IMG_6941

Jørgen W. Frydnes, 7. January 2015

Samarbeid med 911 Memorial Museum i New York

I arbeidet med å skape et meningsfylt Utøya har AUF over lengre tid fått god hjelp fra og hatt tett kontakt med flere nasjonale og internasjonale ressurser. Blant dem vi har hatt tett kontakt med er 911 Memorial Museum i New York. Direktør Alice Greenwald er deltaktig i arbeidet med Utøya som medlem i rådgivergruppen for historie og læring på Utøya. Som en del av dette samarbeidet har flere nøkkelpersoner ved 911 Memorial Museum besøkt Utøya og bidratt med sin unike kompetanse og erfaring direkte inn i arbeidet. Flere fra Utøya også har besøkt museet i New York, holdt presentasjoner og jobbet konstruktivt sammen med noen av verdens ledende ressurser på forvaltning av minne og læring. Dette samarbeidet setter vi stor pris på og er viktig i arbeidet med gjenskape Utøya som et balansert, verdig og viktig sted.

Rådgivergruppen består ellers av historiker Tor Einar Fagerland, professor James Young, professor Ed Linenthal, arkitekt Erlend Blakstad Haffner og Utøya-veteran Jo Stein Moen. Ed Linenthal kjenner arbeidet med gjenoppbyggingen av Oklahoma og minnestedet der etter terrorangrepet i april 1995 bedre enn de fleste andre. Linenthal var også sentral i minnestedsprosessen etter Flight 93 som styrtet 11. September 2001 i Shanksville, Pennsylvania. James Young er forfatter av en rekke svært anerkjente bøker om minneprosesser og har blant annet sittet i juryen for Denkmal i Berlin, minnestedet for de drepte jødene i Europa, og i juryen for gjenoppbyggingen for nedre Manhatten og 911 Memorial Museum. Erlend Blakstad Haffner er ansvarlig arkitekt for Utøya og har gjennom tett samarbeid med AUF og styringsgruppa utarbeidet planene for nye bygg på øya. Ingen har bedre oversikt over Utøyas lange historie enn Jo Stein Moen, forfatter, politiker og kommunikasjonssjef i Marinetek. Tor Einar Fagerland er historiker og leder for Institutt for historiske studier ved NTNU og en av Norges fremste på kulturminneforvaltning og minnesteder.

IMG_6958 IMG_6961 2014-10-31 11.58.54-1 2014-10-31 17.30.47-1

 

 

Jørgen W. Frydnes,

Tusen takk til alle som har bidratt i arbeidet med minnestedet!

Åpenhet, inkludering og transparens har vært spesielt vektlagt i konkurransen om utforming av minnestedet på Utøya. Prosessen har vært lagt opp for å kunne hente inn flest mulig innspill fra så mange som mulig, og etter en helhetlig vurdering la disse innspillene få konkret innflytelse på resultatet. Derfor er vi svært fornøyd med at det kom svært mange gode innspill og tilbakemeldinger. Dette er vi evig takknemlig for!

I løpet av prosessen har de ulike deler av arbeidet blitt presentert for etterlatte og andre berørte, samt for en bredere offentlighet gjennom nettside, presseoppslag og presentasjoner i hele Norge. Medlemmene fra minnestedsutvalget har reist land og strand rundt for å lytte, for å diskutere og for å få gode og kontruktive tilbakemeldinger. Vi har møtt fylkeslag i støttegruppen rundt om i hele landet og snakket med titalls enkeltfamilier og større grupper.

– For at stedet skal fungere godt, har det vært viktig at minnestedets utforming i så stor grad som mulig kan romme erfaringene og tankene til de som skal bruke det. Vi mener derfor nøkkelen for å lykkes med arbeidet vårt har vært selve prosessen. Derfor må vi få sende en stor takk til alle dere som har gitt innspill og tenkt høyt sammen med oss. Tusen takk for at dere har bidratt positivt i dette viktige arbeidet, hilser minnestedsutvalgets leder, Marianne Heier.

Tusen takk!

2014-12-16 23.31.27 Minnestedet på Utøya

Jørgen W. Frydnes,

Beslutning om utforming av minnestedet på Utøya

Etter angrepet 22. juli 2011 har AUF besluttet at det skal etableres et minnested på Utøya for å minnes de døde, de overlevende og de merket for livet. Det skal skapes et verdig, rolig og varig minnested for tilhørighet og ettertanke. Mens de nasjonale minnestedene på Sørbråten og i Oslo skal ha en offentlig funksjon, skal minnestedet på Utøya være de berørtes eget, mer private sted.

Konkurransen om utformingen av minnestedet på Utøya ble avgjort 28. november 2014. Etter en samlet vurdering har minnestedutvalget valgt å gå videre med prosjektforslaget til 3RW arkitekter. Forslaget skal nå finjusteres basert på innspill som har kommet inn underveis i prosessen. Minnestedet ønskes ferdigstilt til 22. juli 2015.

– Vi mener dette prosjektet i sin tilsynelatende enkelhet vil bli et opphøyet og vakkert minnested. Stedet vil kunne fungere like godt både for enkeltmennesker og litt større grupper. Det er grunnleggende antiautoritært og baserer seg på sirkelen som symbol på samhold, sier Kolbein Fridtun, etterlatt far og medlem av minnestedsutvalget.

Åpenhet, inkludering og transparens har vært spesielt vektlagt i konkurransen om utforming av minnestedet. Prosessen har vært lagt opp for å kunne hente inn flest mulig innspill fra så mange som mulig, og etter en helhetlig vurdering la disse innspillene få konkret innflytelse på resultatet.

– For at stedet skal fungere godt, har det vært viktig at minnestedets utforming i så stor grad som mulig kan romme erfaringene og tankene til de som skal bruke det. Vi mener derfor nøkkelen for å lykkes med arbeidet vårt har vært selve prosessen, sier minnestedsutvalgets leder, Marianne Heier.

Høsten 2013 ble et bredt sammensatt utvalg satt ned av AUF for å arbeide med minnestedet. Utvalget har også fungert som jury. Våren 2014 ble det i første omgang bedt om innspill når det gjelder minnestedets konkrete plassering og karakter, samt spørsmålet om hvorvidt navnene på de døde skal inkluderes i utformingen. På bakgrunn av en prekvalifisering valgte minnestedsutvalget så fire team bestående av arkitekter og landskapsarkitekter, som ble invitert til en lukket konkurranse. I begynnelsen av august leverte de hvert sitt skisseforslag til utforming, som ble presentert for etterlatte og andre berørte, samt for en bredere offentlighet gjennom nettside, presseoppslag og presentasjoner i hele Norge. Minnestedsutvalget har presentert og diskutert forslagene på møter i støttegruppen rundt om i hele landet og snakket med titalls enkeltfamilier og større grupper. Innspill og kommentarer som kom inn ble kommunisert til de fire teamene, som den 1. november leverte inn sine endelige konkurranseforslag. Kvaliteten på de fire forslagene var generelt veldig høy, og representerte et bredt spekter av mulige løsninger og vinklinger på minnestedet. Berørte ble igjen invitert til å spille inn tanker og kommentarer, som var med å danne grunnlag for minnestedsutvalgets vurderinger. Til sammen har vi mottatt nærmere 600 konkrete tilbakemeldinger.

– For AUF er det veldig viktig å etablere et verdig minnested på Utøya som man kan gå til for tilhørighet og ettertanke, alene eller i fellesskap. Dette forslaget som er et resultat av en bred, inkluderende prosess, mener vi er veldig godt, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Minnestedet er utarbeidet a 3RW arkitekter i samarbeid med økolog Christian Mong og forsker Joseph Chipperfield med illustrasjoner utarbeidet av Fabian Schnuer Gohde. Forslaget består i en stor, samlende sirkel på en høyde på nordsiden av Utøya. Terrenget senkes lett langs sirkelen slik at det skapes en sittekant som vender innover. På motsatt side heves terrenget slik at man får en kant der man kan sitte og se utover Tyrifjorden. I lysningen, langs sirkelen og inne i deler av den legges det skiferheller. Inne i lysningen anlegges jord og den beplantes med utvalgte planter som tiltrekker seg sommerfugler. Fra de høye furutrærne rundt lysningen henger en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Navnene i den opphengte metallsirkelen lar lyset falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist og de som i første omgang eventuelt ikke ønsker navn oppført, kan legge dette til i ettertid, dersom de ombestemmer seg.

– Idéen er på en og samme tid sofistikert og upretensiøs. Uansett sosial, kulturell og religiøs tilhørighet kan man føle seg velkommen hit. Det vil bli et vakkert sted for å minnes, avslutter Vegard Grøslie Wennesland, overlevende etter 22.juli og medlem av minnestedutvalget.

 

Lysning natt perspektiv

Jørgen W. Frydnes, 1. December 2014

Minnested: hvilket alternativ foretrekker du?

Onsdag 26. november er siste anledning for å gi innspill og tilbakemeldinger før det bli avgjort hvordan minnestedet på Utøya skal utformes. Nå kan du enkelt stemme på det forslaget du synes er best, i en enkel poll. Tilbakemeldingene vi mottar vil få konkret innflytelse på hvilket alternativ som velges, så vi håper at så mange som mulig vil benytte muligheten til å stemme på sin favoritt. Stem her!

lysning perspektiv Sommerv3 08 ferdig produkt PORTAL-2

 

 

Jørgen W. Frydnes, 25. November 2014

Oppgradering av veier, planering og adkomst til minnestedet

MS Thorbjørn frakter i disse dager over blant annet grus for oppgradering av eksisterende veier på øya og isolasjon til senere bruk i nye bygg.

Området nord for kafébygget planeres og tilrettelegges for oppføring av nytt kjøkken, spisesal og møterom, samt klargjøring for flytting av LO-hyttene og ny adkomst til minnestedet. Hyttene vil i løpet av kort tid flyttes fra toppen av bakken til området ved Skolestua. Adkomsten til minnestedet vil bli endelig utformet etter at utformingen av minnestedet er valgt, men første del tilrettelegges i disse dager. Ny adkomst til minnestedet direkte fra tunet planlegges forøvrig også.

I tillegg fortsetter restaureringen av Stabburet. Her er ny takstein på plass, mens dører og vinduer er sendt til verksted for restaurering. Råteskadet kledning er byttet og setningsskader rettet opp.

IMG_0672 IMG_0671 IMG_0670 IMG_0673

Jørgen W. Frydnes, 24. November 2014

Flytting av LO-hyttene

Oppgraderingen av Utøya fortsetter sakte men sikkert. I løpet av kort tid vil LO-hyttene flyttes fra toppen av bakken til området ved Skolestua. Små endringer kan bety mye og ved å flytte hyttene hit ønsker vi å skape et nytt koselig lite tun på øya.

 

1.Utøya_LO_plasseringIMG_0477

Jørgen W. Frydnes, 14. November 2014

Minnestedet: oppdaterte utformingsforslag og siste innspillsrunde

Etter å ha mottatt svært mange konstruktive tilbakemeldinger, innspill og spørsmål til de fire minnestedsalternativene, er nå oppdaterte forslag lastet opp her på våre nettsider. Minnestedgruppen har i tiden som har gått deltatt på møter rundt om i hele landet og snakket med titalls enkeltfamilier og større grupper. Basert på innspillene har forslagene blitt justert og forbedret. Kvalitetssikring er gjort og spørsmål besvart. Se her for de oppdaterte alternativene.

Nå åpnes det opp for enda en innspillsrunde. Denne siste fasen før en avgjørelse skal tas varer frem til 26. november. Selv om vi har fått veldig mange innspill allerede så håper vi på enda flere i løpet av ukene som kommer. Tilbakemeldingene får avgjørende betydning for hvilket av alternativene som til slutt blir valgt, så dersom du har noe på hjertet oppfordres til å ta kontakt eller bruke skjemaet her for å gi dine skriftlige innspill. På forhånd takk for at du bidrar til å gjøre dette til en enda bedre prosess og resultat.

Jørgen W. Frydnes, 5. November 2014

Tilrettelegging og oppgraderinger

I tråd med de endrede planene for Utøya fortsetter arbeidet med restaurering og tilrettelegging for nybygg. Den siste tiden har eksisterende veier og skogsområdet nord for kafebygget (hvor ny spisesal, kjøkken og møterom skal komme) blitt tilrettelagt for oppstart av nybygg og adkomst til minnestedet. Spisesalen, kjøkkenet og møterommene har ikke et særlig mye større fotavtrykk enn dagens kafébygning.

Fra før er kjærlighetsstien sikret med nytt gjerde, hovedhuset er oppgradert og akkurat nå pågår en oppgradering av stabburet for å sette bygningen tilbake i opprinnelig stand.

image

image

IMG_0385

 

Jørgen W. Frydnes, 4. November 2014

Utbedret adkomst til Utøya

I løpet av sommeren og høsten har det blitt opparbeidet ny og utbedret adkomst til kaiområdet på landsiden, samt nytt busstopp langs fylkesveien. Busstoppet er laget for å gi trygge av- og påstigningsforhold. På bussholdeplassen vil det nå plasseres nye flotte benker slik at også forbipasserende skal kunne få muligheten til å stoppe og kunne sette seg ned for å se utover fjorden og utsikten mot Utøya.

Det eksisterende kaiområdet blir i hovedsak liggende som det er, men det opparbeides nå nye parkeringsplasser slik at tilkomsten for besøkende til Utøya skal bli bedre i årene som kommer.

IMG_0340    IMG_0341

IMG_0339

Jørgen W. Frydnes, 28. October 2014

Mange innspill til arbeidet med minnestedet

De to siste månedene har det kommet mange gode tilbakemeldinger og konstruktive innspill på de fire ulike alternativene for utforming av minnestedet på Utøya. Minnestedgruppen har hatt møter rundt om i landet og hatt mange samtaler med både enkeltfamilier og større grupper. Mange synspunkt og konkrete spørsmål har kommet inn.

– Tilbakemeldingene som kommer inn til oss er veldig viktige fordi de vil få konkret innflytelse på hvilket av alternativene som til slutt blir valgt, sier Gunhild Bøyum i minnestedgruppen.

Denne uken videresendes alle foreløpige innspill til arkitektene, som vil bruke de to kommende ukene til å bearbeide konseptene sine og besvare spørsmålene som har kommet inn til nå. Fra starten av november vil de endelige alternativene legges ut på nettsidene og vi åpner opp for enda en innspillsrunde frem til 26. november.

– Selv om vi har fått mange innspill allerede så håper vi på enda flere i tiden som kommer, avslutter Gunhild.

3 Minnestedforslag 2 3

 

 

 

Jørgen W. Frydnes, 14. October 2014

Restaureringen av Stabburet er godt i gang

Restaureringen av Stabburet startet tidligere i høst, men allerede nå har vi kommet et langt stykke på vei i arbeidet. Bygget er det som ut fra teknisk tilstand har hatt desidert størst og mest akutt behov for restaurering og vi er derfor veldig glad for å se hvor fint resultatet blir.

Restaureringen gjennomføres etter antikvariske prinsipper, noe som vil gjøre at byggets bygningshistoriske verdi ikke forringes. Norsk Kulturminnefond, Stiftelsen Uni og Buskerud Fylkeskommune har bidratt svært generøst for å kunne realisere dette viktige prosjektet, noe vi er svært takknemlige for. Tømrere hos Høyt og Lavt AS gjennomfører arbeidet.

IMG_0190 IMG_0192

 

Jørgen W. Frydnes, 13. October 2014

Åpen dag lørdag 11. oktober

Neste åpne dag er lørdag 11. oktober, som sannsynligvis blir siste åpne dag før arbeidet med nybygg starter senere i høst.

Båttransport til Utøya vil ha avgang klokken 10.00, 12.00 og 14.00 hver dag, med avgang tilbake fra Utøya et kvarter tidligere. Siste båt fra øya går klokken 16.00. Båttransporten er selvsagt gratis. For at vi skal kunne tilrettelegge transport og logistikk best mulig, er det ønskelig å vite hvor mange som vil komme de ulike dagene. Vennligst trykk her for å melde din ankomst.

Velkommen.

Mona Bakke Instagram Utøya  Ronny Andre Instagram Utøya 2

Jørgen W. Frydnes, 2. October 2014

Å minnes liv med liv: Utøya og Ground Zero

Som direktør ved 9/11 National Memorial Museum på Ground Zero har Alice Greenwald de siste åtte år arbeidet med å bearbeide den mest traumatiske hendelsen i moderne amerikansk historie, på en måte som gir mening for dem som nasjon, men også for familier i bunnløs sorg. Hun deltar i rådgivergruppen for historie og læring på Utøya og har i dag en kronikk i Dagbladet:

____________________________________________________________

Alice Greenwald, direktør 9/11 National Memorial Museum

Å minnes liv med liv: Utøya og Ground Zero

De berørte delene av kafébygget vil bli bevart i et bygg som bæres av 69 søyler. Her vil AUF hegne om minnene til de som aldri kom hjem, fortelle om hvordan de levde og om deres innsats for solidaritet og felleskap. Her vil nye ungdommer komme til et sted som har minnet om 22. juli i sitt hjerte, et sted som aldri glemmer sine. Vi er sikre på at AUF i det videre arbeidet vil lytte til alle berørte. Vi er også sikre på at dette blir et sted som klarer å balansere minne og nytt liv.

Det siste året har jeg bidratt i en rådgivergruppe for historie og læring på Utøya. Gruppen ledes av historiker Tor Einar Fagerland NTNU, og består ellers av professor James Young, professor Ed Linenthal, arkitekt Erlend Blakstad Haffner og Utøya-veteran Jo Stein Moen. Gjennom tallrike møter med AUF, befaringer på Utøya, møter med etterlatte og overlevende har vi hørt historier om sorg og umistelig tap, om overlevelse og omsorg som vil være med oss for alltid.

Som direktør ved 9/11 National Memorial Museum på Ground Zero har jeg de siste åtte år arbeidet med å bearbeide den mest traumatiske hendelsen i moderne amerikansk historie. Bearbeide på en måte som gir mening, for oss som nasjon, men også for familier i bunnløs sorg.

Massemord på uskyldige som politisk virkemiddel er ikke akseptabelt noe sted, aller minst i Norge hvor demokratiske verdier som deltakelse og inkludering er kjerneverdier. 69 mennesker ble myrdet på Utøya. De fleste var tenåringer, de yngste bare 14 år. Hvordan minnes vi slike tap, hvordan forholder vi oss til slik sorg? Svarene på slike spørsmål kommer ikke lett, de kommer ikke raskt. Det mest krevende, i min erfaring, er å balansere ulike syn på hvordan en på best måte skal respondere på tragedie, på hvordan en på mest måte skal huske. Slik er det også på Utøya hvor 22. juli lever sammen med minnene fra 60 år med livsglede. Hvordan skal en her markere og respektere de følelsesmessige sårene fra ofrenes og de overlevende sine familier? Hvordan kan en i et slikt ladet landskap finne rom for nytt liv – og det uten å slette de historiske sporene av et dødbringende angrep på AUF og våre demokratiske verdier?

En umulig oppgave på mange måter. Likevel en utfordring en har greid å løse andre steder. På Ground Zero møtte vi mange av de samme utfordringene. Det viktigste kan oppsummeres som en konflikt mellom minne og gjenoppbygging, begge deler meningsfulle responser til de enorme ødeleggelsene på nedre Manhattan. Jeg har hørt at det i forbindelse med Utøya er skrevet at Ground Zero er bevart som et minnested, omtrent slik det sto etter angrepene 9/11 2001. Dette er ikke riktig. De siste 13 år har vi gradvis oppnådd en dynamisk balanse mellom minne og gjenoppbygging. Minne og historie ivaretas i dag av et minnested over bakken (2010) og et museum under bakken (2014), mens den andre delen av tomten hvor tvillingtårnene sto er frigitt til nye kontorbygg, ny undergrunnsstasjon og planer for et kunstsenter, alt sammen uttrykk for fornyelse og nytt liv. Jeg har lært at det er mulig, og også nødvendig å finne en balanse mellom minne og nytt liv. Men jeg har også lært at den største forpliktelse på steder som Ground Zero og Utøya er å fortelle om det som skjedde her. Dersom gjenoppbyggingen ignorerer, minimaliserer eller overser historien, vil gjenoppbyggingen mislykkes.

Jeg vet at byggeplanene og ønsket om å rive kafébygget har vært en vanskelig sak for mange. Planene for nybygg på Utøya er nå kraftig nedskalert og i juni vedtok AUF, på vår anbefaling, også at de berørte delene av kafébygget vil bli bevart. Bevaring av sporene etter 22. juli inne et transparent og lett bygg som holdes oppe av 69 søyler vil skape et felles rom midt i hjertet av Utøya. Når ungdommer igjen kommer til øya vil de finne et sted som har minnet om 22. juli i sitt hjerte, et sted hvor nye generasjoner kan videreføre idealene som ble angrepet 22. juli. Mye arbeid gjenstår på Utøya. Vi er sikre på at AUF i det videre vil lytte til alle berørte. Vi er også sikre på at vi nå har kommet et langt steg videre i den møysommelige prosessen med å balansere minne og nytt liv.

Oversatt av Tor Einar Fagerland

Hegnhuset - et sted for å lære og for å minnes

Jørgen W. Frydnes, 24. September 2014

Ressursgruppe for et balansert og meningsfylt Utøya

De siste tiårene har vi i demokratiske samfunn sett en ny bruk at steder råket av terror og voldshandlinger. Dette er ikke lengre steder bare for å minnes, men også steder for læring og etisk refleksjon omkring sentrale samfunnsspørsmål.

I de tre årene som nå har gått siden vi ble rammet av terroren har AUF og Utøya lett og jobbet med mål om å komme nærmere denne balansen, dette ønsket om en meningsfylt fremtid for øya som har spilt en så stor rolle i norsk politikk i flere tiår. Da mulighetsplanene for Utøya for første gang ble lansert i september 2012 var ikke denne viktige balansen tilstrekkelig ivaretatt. Gradvis og etter innspill fra svært mange berørte har planene endret seg, sakte men sikkert, steg for steg.

I arbeidet med å skape et meningsfylt Utøya har AUF over lengre tid også fått god hjelp fra og hatt tett kontakt med flere nasjonale og internasjonale ressurser på området. En rådgivergruppe for historie og læring på Utøya er satt ned og ledes av historiker Tor Einar Fagerland ved NTNU, og består ellers av museumsdirektør Alice Greenwald, professor James Young, professor Ed Linenthal, arkitekt Erlend Blakstad Haffner og Utøya-veteran Jo Stein Moen.

Som direktør ved 9/11 National Memorial Museum på Ground Zero har Alice Greenwald de siste åtte år arbeidet med å bearbeide den mest traumatiske hendelsen i moderne amerikansk historie. Bearbeide på en måte som gir mening, for dem som nasjon, men også for familier i bunnløs sorg. Hun kom da fra stillingen som assisterende direktør ved the U.S Holocaust Memorial Museum i Washington D.C. Ed Linenthal kjenner arbeidet med gjenoppbyggingen av Oklahoma og minnestedet der etter terrorangrepet i april 1995 bedre enn de fleste andre. Linenthal var også sentral i minnestedsprosessen etter Flight 93 som styrtet 11. September 2001 i Shanksville, Pennsylvania. James Young er forfatter av en rekke svært anerkjente bøker om minneprosesser og har blant annet sittet i juryen for Denkmal i Berlin, minnestedet for de drepte jødene i Europa, og i juryen for gjenoppbyggingen for nedre Manhatten og 911 Memorial Museum. Erlend Blakstad Haffner er ansvarlig arkitekt for Utøya og har gjennom tett samarbeid med AUF og styringsgruppa utarbeidet planene for nye bygg på øya. Ingen har bedre oversikt over Utøyas lange historie enn Jo Stein Moen, forfatter, politiker og kommunikasjonssjef i Marinetek. Tor Einar Fagerland er historiker og leder for Institutt for historiske studier ved NTNU og en av Norges fremste på kulturminneforvaltning og minnesteder.

Jørgen W. Frydnes, 23. September 2014